onsdag 23. juni 2010

Navlestreng og bryllupsfest

I løpet av seks helger deltar jeg i fem brylluper. To sønner, en niese og to eksterne oppdrag har virkelig satt meg i bryllupsmodus. Lørdag 19. juni skulle være frihelg, men det lot seg ikke gjøre med kronprinsessebryllup i Sverige og TV på hytta.

I sin tale til brudeparet hørte vi Kungen sette ord på noen av følelsene vi som foreldre opplever når båndene brytes. Det er ingen tvil om at det er en gledens dag når barna gifter seg med den de elsker. Det er ingen tvil om at det er det vi ønsker for vår barn. At de etablerer seg som voksne, selvstendige og med egen familie.

Men med inngåelsen av ekteskapet er ikke foreldrene lengre de nærmeste pårørende. Det er heretter ektefellen som skal ha deres lojalitet, foreldrene kommer i annen rekke. Alt for mange såkalte svigermorproblemer har oppstått nettopp fordi ”navlestrengen” ikke ble klippet ordentlig av for annen gang.

Midt i den store glede, opplever enkelte et lite snev av vemod. Kungen gjorde det. Og det er en liten påminnelse om at vi har våre barn til låns.

tirsdag 23. mars 2010

Hjelp til festen?

Det er ikke alle som har et eget husorkester til konfirmasjonsfesten eller til bryllupet. Men de fleste synes det er overkommelig å synge en personlig fellessang for jubilanten. Det morsomste er ofte å lage sangen, særlig hvis det er flere som samarbeider.

Likevel hender det at tiden for levering nærmer seg litt for fort. Da er det lett å gi opp, for man tror det er for sent å spørre andre om å gjøre den jobben.

En dame ringte meg og lurte på om det var for sent å spørre meg om hjelp til en konfirmasjonssang. Da jeg spurte om det var greit om hun fikk resultatet i løpet av kvelden, ble hun både forbauset og lettet. Det betyr ikke at det ikke kan være vanskelig å lage en festsang. Den skal jo synges bare en gang og da må melodi og rytme passe slik at den blir sunget riktig første gang.

Lykke til til deg som skriver selv. Til dere andre er det ikke for sent å be om hjelp. www.dittselskap.no

onsdag 10. mars 2010

Ett par – to fester

Det er alltid litt spennende å ta på seg å lede selve bryllupsfesten til noen en ikke kjenner litt fra før. Mange begrenser seg til å gjøre en jobb for venner og bekjente.
Jeg har valgt å hoppe ut i det. Være tydelig i forkant og levere med entusiasme og glede. Det var særlig moro å få spørsmål om å lede to bryllupsfester til samme par. Hun er fra vestlandet, han fra østlandet og dermed valgte de en familiefest med få gjester midt på fjellet. To uker senere ville de ha vennefest med mange gjester vest for Bergen.

Min glede var å få lede begge festene og skrive brudgommens sang til bruden. Og så langt jeg kunne bedømme, det så virkelig ut som at paret var lykkelige.